Pensjonsutvalget foreslår endringer i dagens pensjonssystem

Pensjonsutvalget foreslår endringer i dagens pensjonssystem

Publisert: 16. juni 2022

Solberg-regjeringen nedsatte i 2020 et utvalg med mandat å evaluere om de langsiktige målene med pensjonsreformen vil kunne oppnås og å foreslå mulige justeringer i dagens regler for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.  Utvalget ledes av Kristin Skogen Lund, har 12 medlemmer og er sammensatt med politikere, ledere, fagforeningsrepresentanter og økonomiske eksperter.

Utvalget la i dag frem sin rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Utvalgets hovedkonklusjon er at pensjonsreformen har vært vellykket i den forstand at den letter presset på statens finanser på sikt, men at det bør gjøres justeringer for å sikre den sosiale bærekraften.

Hovedtrekkene i utvalgets konklusjoner og forslag er som følger:

  • Slik utsiktene er nå, mener utvalget det ikke er behov for større innstramminger eller systemendringer for å sikre den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet.
  • Utvalget mener det er behov for justeringer for å sikre den sosiale bærekraften i pensjonssystemet.
  • De tre sentrale forslagene for å sikre den sosiale bærekraften i pensjonssystemet er:
    1. Aldersgrensene for tidligst og senest uttak av alderspensjon bør økes i takt med levealdersutviklingen, og det bør innføres en «normert pensjoneringsalder»
    2. Minsteytelsene i pensjonssystemet («minstepensjonen») bør følge den generelle velstandsutviklingen
    3. Uføre bør sikres en rimelig alderspensjon

Den delen av forslaget som vil påvirke brede lag i befolkningen og som vil skape mest debatt, er antagelig forslaget om å endre aldersgrensen for når vi tidligst kan starte uttak av alderspensjon. For arbeidstakere uten særaldersgrenser er dette i dag ved fylte 62 år. 

Et grunnprinsipp i pensjonsreformen er at vi, fordi vi lever lenger, må jobbe lenger for å opptjene en rimelig pensjon. Dagens 62 årsgrense for uttak av alderspensjon er etter utvalgets syn ikke forenlig med dette. Personer som går av med pensjon eller starter uttak av alderspensjon uten å slutte i arbeidslivet «for tidlig» vil få en for dårlig pensjon. Utvalget vil m.a.o. «tvinge» oss til å jobbe lenger for vårt eget beste.

Utvalget foreslår å innføre begrepet «normert pensjoneringsalder», som vil være den alder de ulike alderskullene må jobbe til for å få en normal pensjon. Normert pensjoneringsalder vil øke i takt med endringene i levealderen for de ulike årskullene. For at økningen i pensjonsopptjening skal kompensere for økningen i levealder betyr det at normert pensjoneringsalder øker med 2/3 av økningen i levealder.

Endringene i normert pensjoneringsalder vil igjen være styrende for endringene i aldersgrensen for tidligst og senest uttak av alderspensjon. For å hente igjen etterslepet mener utvalget imidlertid at økningen i aldersgrensen for tidligst uttak bør skje raskere enn økningen i aldersgrensen for senest uttak. I praksis betyr dette at f.eks. at en person som er født på 1990-tallet vil få en «normert pensjoneringsalder» på noe over 70 år og aldersgrense for tidligst uttak på noe over 65 år.

Pensjonsutvalgets rapport vil nok bare være en av flere stemmer inn i en politisk debatt som allerede har startet og som nok vil øke i intensitet utover høsten. Justeringer i og reverseringer av deler av dagens regelverk er en politisk kampsak for store arbeidstakerorganisasjoner og for deler av den politiske venstresiden. Særlig etterlyses det en ordning for de såkalte «sliterne» i arbeidslivet. 

Arbeidslivsorganisasjonene har nedsatt et eget utvalg som vil avgi sin rapport rett over sommeren. Pensjon seiler med andre ord opp som en stor politisk sak hvor det må forventes endringer.

Homble Olsby advokatfirma as

Akersgata 28 
0158 Oslo 

Tel (+47) 23 89 75 70

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Meld deg på vårt nyhetsbrev


The Legal 500 – The Clients Guide to Law Firms Homble Olsby advokatfirma as