FERIE OG FERIEPENGER

Det følger av ferieloven at alle arbeidstakere har rett på ferie. Loven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Arbeidstakere får ikke lønn under ferieavvikling, men inntektsbortfallet kompenseres gjennom feriepenger.

1 FERIE

1.1 Generelt

Ferielovens fremste formål er å sikre at arbeidstaker får årlig ferie. Arbeidsgiver plikter å sørge for dette. Arbeidstaker har også en plikt til å medvirke til at ferie blir avviklet. Det må imidlertid gjøres unntak for de arbeidstakere som ikke har opptjent rett til feriepenger. En arbeidstaker kan motsette seg ferieavvikling i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

1.2 Ferielengde

1.2.1 Innledning

Ferielengden kan følge av lov, tariffavtale og/eller arbeidsavtalen din. Det kan imidlertid ikke avtales kortere ferie enn hva som følger av loven. For å ha rett til full ferie, må arbeidstakeren ha begynt i jobben senest 30. september. Begynner man etter 30. september, har man rett til én ukes ferie samme år.

1.2.2 Lovfestet

Etter ferieloven har en arbeidstaker rett til ferie i 25 virkedager. Som virkedager regnes alle dager fra mandag til og med lørdag og 6 virkedager tilsvarer dermed en uke ferie. Til sammen gir ferieloven rett til 4 uker og en dag ferie.

1.2.3 Tariffestet rett til femte uke

I forbindelse med tariffoppgjøret 2000 fikk mange grupper rett til en femte ferieuke, som skulle gjennomføres gradvis med to dager i 2001 og to dager i 2002. Til sammen har disse gruppene rett til 5 ukers ferie. Feriepengene beregnes da med 12 %.

1.2.4 Avtalefestet rett til lengre ferie

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale rett til lengre ferie enn det som følger av ferieloven. Slik forlenget ferie kan finansieres på samme måte som den tariffestede, ved at det beregnes feriepenger etter en høyere feriepengesats, eller den kan finansieres ved at avtalen gir rett til utvidet ferie uten at det trekkes i lønn.

1.2.5 Arbeidstakere over 60 år

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har en lovbestemt rett til en ekstra ferieuke. Dette finansieres ved at prosentsatsen for beregning av feriepenger forhøyes med 2, 3 %. Beregning av feriepenger etter den forhøyede prosentsatsen gjelder likevel ikke for den del av lønnen som eventuelt overstiger 6 G (folketrygdens grunnbeløp).

1.3 Ferie – tidspunkt for avvikling

Tidspunktet for ferieavvikling kan avtales i tariffavtale eller skriftlig individuell avtale. Arbeidstaker kan kreve at 18 virkedager – dvs. 3 uker – avvikles i sommermånedene fra 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). Resten av ferien – en uke og en dag – kan kreves samlet. Ansatte som begynner i jobb etter 15. august kan bare kreve en uke i tiden frem til 30. september. Ved uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om fastsettelse av ferien, bestemmer arbeidsgiver tiden for ferie, dog innenfor de grenser som følger av loven. Arbeidsgiver plikter likevel å diskutere dette med arbeidstaker i god tid i forveien, og hovedregelen er at arbeidstaker har krav på to måneders varsel. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når den ekstra ferieuken skal avvikles, med mindre noe annet er avtalt.

1.4 Ferie - avvikling i oppsigelsestid?

1.4.1 Arbeidsgivers oppsigelse

Ved mindre enn tre måneders oppsigelsestid kan ikke arbeidsgiver legge ferien i oppsigelsestiden uten arbeidstakerens samtykke.

Ved mer enn tre måneders oppsigelsestid kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker avvikler ferie i oppsigelsestiden. Arbeidstaker har likevel krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og skal som hovedregel få to måneders varsel ved fastlegging av ferie.

1.4.2 Arbeidstakers oppsigelse

Arbeidstaker kan kreve at ferie blir avviklet i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil bli tid til dette i hovedferieperioden eller ferieåret. Ved oppsigelse etter 15. august, kan ikke arbeidstaker kreve å få avviklet ferien før 30. september.

1.5 Ferie – sykdom

Hvis arbeidstaker blir syk i ferien, kan vedkommende kreve ny ferie. Kravet må dokumenteres med en legeerklæring og må fremsettes så raskt som mulig (uten ugrunnet opphold) etter at arbeidstaker er tilbake på jobb. Arbeidstaker kan kreve utsettelse av ferie ved sykefravær ned til én dag. Kravet forutsetter at arbeidstaker har vært 100 % arbeidsufør.

Ved sykdom før ferien begynner kan også ny ferie kreves. Kravet må dokumenteres med en legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien skulle begynt.

1.6 Ferie – overføring av feriedager

Ved skriftlig avtale kan arbeidstaker overføre inntil to uker av ferien sin til neste år. Det kan også skriftlig avtales avvikling av forskuddsferie på inntil to uker. Overføring av ferie og forskuddsferie ut over dette kan ikke avtales.

Hvis det er tariffestet ferie utover det loven gir, kan disse dagene overføres til neste år hvis de ikke blir avviklet.

1.7 Ferie – utbetaling av uavviklet ferie

Det er ikke adgang til å avtale at uavviklet ferie skal utbetales i stedet. All ferie som ikke er avviklet, skal overføres til det påfølgende ferieår, selv om dette overstiger antall dager det er lov til å overføre etter avtale. Dette gjelder uansett årsak til at ferien ikke er avviklet. Tidligere var det unntak for arbeidstakere som ikke fikk avviklet sin ferie på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon i ferieåret, men dette unntaket er nå fjernet.

Forbudet mot utbetaling av uavviklet ferie gjelder kun ferie etter ferieloven. Ferietid utover dette som følger avtale er det fortsatt adgang til å avtale utbetaling av i stedet for overføring.

1.8 Ferie – deltidsansatte

Deltidsansatte har krav på samme ferie som heltidsansatte. Det følger av ferieloven at dager med fri inngår i det totale antall feriedager. Dette betyr at hvis avtalte fridager faller i ferien, regnes også disse avtalte fridagene som feriedager. 1 uke ferie blir 5 feriedager, uavhengig av hvor mange dager arbeidstakeren skulle ha jobbet den uken i sin deltidsstilling. Hvis arbeidsgiver avregner feriepengene i for eksempel junilønnen, skal den deltidsansatte ikke trekkes i lønn for mer enn det som tilsvarer stillingsprosenten. Ved for eksempel en 50 % stilling skal det kun trekkes for to uker og en halv dag.

2 FERIEPENGER

2.1 Generelt

I ferien har man ikke krav på lønn, men feriepengene kompenserer for bortfallet av lønn i ferien. Feriepenger beregnes av foregående års inntekt (opptjeningsåret). Dette betyr at det første året man er i jobb har man ikke rett til feriepenger. Arbeidstaker har likevel rett til ferie, men da uten feriepenger.

2.2 Feriepenger – beregningsgrunnlag

Feriepengegrunnlaget er arbeidsvederlag som er utbetalt året før (opptjeningsåret). Som arbeidsvederlag regnes fastlønn og variable tillegg som skifttillegg, overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid, lønn under reiser og betaling for gangtid. Bonus skal som regel inngå i feriepengegrunnlaget. Det avgjørende i tilknytning til dette er om bonusen kan sies å være «arbeidsvederlag for arbeid». Utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bil, kost, losji og lignende regnes imidlertid ikke som arbeidsvederlag. Fjorårets feriepenger inngår heller ikke i feriepengegrunnlaget.

2.3 Feriepenger – satser

For normalferien etter ferieloven (fire uker og én dag) er feriepengesatsen 10, 2 %. Når ferien økes til fem uker gjennom tariffavtale, øker feriepengesatsen til 12 %. Ekstraferie for dem over 60 år kompenseres med et tillegg i prosenten på 2,3.

2.4 Feriepenger – utbetalingstidspunkt

Feriepengene skal i utgangspunktet etter ferieloven utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, altså når ferien avvikles. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale. I praksis utbetaler imidlertid de fleste arbeidsgivere feriepengene i en bestemt måned, typisk i juni, uansett om arbeidstaker avvikler ferie på det tidspunktet eller ikke. Samtidig er det vanlig at arbeidsgiver holder tilbake et beløp som tilsvarer ferieperioden. Har arbeidstaker for eksempel kun krav på lovfestet ferie, holder arbeidsgiver tilbake lønn for fire uker og én dag. Hvis arbeidstaker har rett til fem ukers ferie, holder arbeidsgiver tilbake lønn for fem uker. Dette medfører at arbeidstaker kan avvikle ferien når som helst i året med vanlig lønn.

Ved opphør av arbeidsforholdet har arbeidstaker et krav på at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dersom noe ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt utbetales dette første vanlige lønningsdag etter fratreden. Ved utbetaling av feriepenger i opptjeningsåret skal det gjøres skattetrekk. Hvis det ikke er ønskelig med skattetrekk kan imidlertid partene bli enige om at utbetalingen utsettes til januar måned året etter.

VÅR ERFARING OG RÅDGIVNING

Homble Olsby har lang erfaring med rådgivning til både virksomheter og ansatte i saker som gjelder alle sider ved rett til ferie og feriepenger.

  • Ansettelse
    Når arbeidsgiver har behov for nye medarbeidere oppstår det mange spørsmål som må avklares. Det første arbeidsgiver må ta stilling til er om det er mulig og eventuelt om det er hensiktsmessig å knytte til seg nye medarbeidere på annen måte enn ved fast ansettelse.
    Les mer
  • Oppsigelse i prøvetid
    Formålet med prøvetid er å gi arbeidsgiver en noe videre adgang til å kunne si opp en arbeidstaker innledningsvis i arbeidsforholdet på grunn av arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.
    Les mer
  • Nedbemanning
    I henhold til aml. § 15-7 kreves det saklig grunn for at arbeidsgiver kan si opp arbeidstaker.
    Les mer
  • Endringer i arbeidsforhold
    Arbeidsgivere vil løpende få behov for å gjøre større eller mindre endringer i organisasjonen. Dette kan skyldes behov for kostnadsreduksjoner som kan medføre (fullstendige) oppsigelser, eller behovet kan begrenses til å gjelde større eller mindre endringer i arbeidstakernes stillinger.
    Les mer
  • Fratredelsesavtaler
    Uansett om det er aktuelt å avvikle et arbeidsforhold på bakgrunn av arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, vil det kunne foreligge gode grunner for å avslutte arbeidsforholdet gjennom en fratredelsesavtale.
    Les mer
  • Administrerende direktør
    Arbeidsmiljøloven stiller i noen sammenhenger virksomhetens øverste leder i en særstilling. Virksomhetens øverste leder vil i praksis si daglig leder/administrerende direktør.
    Les mer
  • KONKURRANSEBEGRENSNINGER MV.
    For de fleste virksomheter er det viktig å beskytte seg mot at ansatte som slutter på urettmessig vis utnytter forretningskritisk informasjon og kunnskap, samt den spesielle kompetanse som har blitt tilegnet gjennom arbeidsforholdet. Ut over avtalte og lovbestemte plikter knyttet til taushetsplikt, vil arbeidsgivers interesser ofte måtte vurderes beskyttet gjennom konkurranse-, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler.
    Les mer
  • Krav til arbeidsmiljø - HMS
    Arbeidsmiljøloven stiler en rekke krav til hvordan arbeidsmiljøet skal være. Hovedregelen er at både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet skal være "fullt forsvarlig" og fra en enkeltvis og samlet vurdering.
    Les mer
  • Yrkesskade
    Arbeidsgivere er etter lov om yrkesskadeforsikring av 1989 nr. 65 forpliktet til å tegne forsikring for sine ansatte som dekker yrkesskader og yrkessykdommer. Arbeidsgiver som unnlater å tegne slik forsikring vil ha objektivt ansvar overfor yrkesskadeforsikringsforeningen.
    Les mer
  • Kollektiv arbeidsrett
    I den kollektive arbeidsretten står tariffavtalen i sentrum. En tariffavtale er en avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som er inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon.
    Les mer
  • Internasjonale arbeidsforhold
    Næringslivet og dermed arbeidslivet blir i økende grad internasjonalt, og arbeidsforhold får i økende grad en internasjonal dimensjon.
    Les mer
  • FERIE OG FERIEPENGER
    Det følger av ferieloven at alle arbeidstakere har rett på ferie. Loven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Arbeidstakere får ikke lønn under ferieavvikling, men inntektsbortfallet kompenseres gjennom feriepenger.
    Les mer
  • DISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET
    Diskriminering i arbeidslivet har i de seneste år fått stadig økt oppmerksomhet, og det har vært mange spørsmål knyttet til blant annet diskriminering pga alder, kjønn og etnisitet som har blitt behandlet av domstolene. For enhver virksomhet er det derfor av stor betydning å være oppdatert på hva som er det nærmere innhold i forbudene mot forskjellsbehandling i de mange lovene som gjelder på dette området.
    Les mer
  • ALDERSGRENSER I ARBEIDSLIVET
    De nye reglene om aldersgrenser som trådte i kraft 1. juli 2015 innebærer at alle virksomheter i privat sektor nøye må vurdere i god tid innen 1. juli 2016 om det er behov for å avvike fra den nye hovedregelen om 72 års aldersgrense. Homble Olsby har lang erfaring med å bistå våre klienter i saker om aldersgrenser.
    Les mer
  • PERMITTERING
    Permittering er aktuelt hvis arbeidsgiveren midlertidig har et redusert arbeidskraftbehov. Ved permittering fritas partene midlertidig for sine rettigheter og plikter etter arbeidsavtalen.
    Les mer
  • VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE
    Spørsmålet om det foreligger en virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand hører til de mest diskuterte problemstillinger i norsk arbeidsrett i nyere tid. Det foreligger etterhvert en rikholdig praksis fra både norske domstoler og EU-domstolen som har gitt grunnlag for både avklaringer men som også har reist nye problemstillinger.
    Les mer
  • GENERELT OM PENSJON
    Alle virksomheter og ansatte skal som den klare hovedregel nå være dekket av en pensjonsordning, og som følge av svært mange og inngripende endringer i reglene om pensjon de seneste år, er det er stort behov for innsikt i hvilke lover og regler som gjelder på dette området, samt hvilke ytelser og rettigheter som er knyttet til pensjonsordningen som gjelder i den enkelte virksomhet. Homble Olsby har lang og bred erfaring innen rådgiving, kursing og prosedyre innen pensjonsrettslige spørsmål.
    Les mer
  • TJENESTEPENSJON OG AFP I PRIVAT SEKTOR
    I privat sektor er det nå en stor valgfrihet med hensyn til hvilken pensjonsordning arbeidsgiver kan tilby sine ansatte. I denne artikkelen gjennomgår vi særtrekk ved de mest praktiske ordninger, samt peker på hvilke regler som gjelder for eventuelle endringer i pensjonsordninger.
    Les mer