Banklovkommisjonen foreslår ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring

Banklovkommisjonen har i NOU 2013:13, Utredning nr. 27 Pensjonslovene og folketrygdreformen del III foreslått ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring («tjenestepensjonsloven») som vil gjelde for alle foretak i privat sektor.

Utredningen bygger videre på Banklovkommisjonens utredning NOU 2012:3, og omhandler bl.a. overgangsregler og regler om sammenkobling mellom dagens ytelsesbaserte ordninger og ordninger etter ny tjenestepensjonslov.

Etter Banklovkommisjonens forslag vil foretak som i dag har ytelsespensjon kunne velge mellom innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven eller «hybridpensjon» etter ny tjenestepensjonslov.

Ny tjenestepensjonslov er en rammelov, hvor foretakene gis en viss mulighet til å velge innhold i pensjonsordningen. Lovforslaget skiller mellom en Grunnmodell og en Standardmodell, se tabell til slutt i denne artikkelen.

For arbeidstakere født i 1962 eller tidligere foreslås særlige regler. Foretaket kan velge mellom (i) å la disse fullt og helt være underlagt samme regler som øvrige ansatte, (ii) innbetale en tilleggspremie utover det som innbetales for andre ansatte. eller (iii) la dem opptjene pensjon i henhold til en ytelsesbasert pensjonsplan som (med visse tilpasninger) er i samsvar med tidligere regelverk for pensjonsordningen.

Tilpasningen av dagens foretakspensjonsordninger til ny hybridpensjon skal skje gjennom endring av eksisterende pensjonsplan, dvs. ikke gjennom avvikling av gjeldende ordning og etablering av ny. Dette gjøres for at livselskapene skal slippe å utstede fripoliser, hvilket igjen har sammenheng med at dagens ytelsesordninger er betydelig underreservert.

Et sentralt spørsmål for Banklovkommisjonen har vært hvordan underreserveringen av livselskapenes faktisk påløpte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler (premiereserve) i dagens ytelsesordninger skal dekkes inn. Underreserveringen skyldes dels misforhold mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og livselskapenes rentegaranti og dels misforhold mellom faktisk (forventet) levealder og de dødelighetstariffer livselskapene har benyttet. Underreserveringen vil bli forsterket av nye EU/EØS-regler om kapitaldekning («Solvens II»).

Banklovkommisjonen foreslår at underreserveringen skal dekkes opp gjennom tilførsel av avkastning av pensjonsordningens midler. Forslaget innebærer at livselskapene (på bekostning av foretakene og medlemmene i pensjonsordningen) blir fri en forpliktelse som de etter dagens regelverk har påtatt seg. For medlemmene (herunder tidligere medlemmer med fripoliser) vil dette bety at opptjente rettigheter ikke vil bli oppregulert i overskuelig fremtid slik at verdiene av disse gradvis spises opp av inflasjon.

Banklovkommisjonen foreslår en betydelig heving av innskuddsgrensene for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, slik at innskuddene vil kunne utgjøre inntil 8 prosent av lønn mellom 0 og 12G. I tillegg kan det betales innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G (dvs. til sammen 26,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G).

Banklovkommisjonen har så langt ikke foreslått endringer i reglene for opptjening og utbetaling av uføre- og etterlattepensjoner. Disse spørsmålene vil bli utredet senere.

Det legges opp til at ny tjenestepensjonslov skal tre i kraft 1. januar 2014. Foretak med pensjonsordning etter foretakspensjonsloven gis en overgangsperiode på 3 år med å tilpasse pensjonsplanen til ny tjenestepensjonslov eller omdanne den til en innskuddspensjonsordning.

GrunnmodellStandardmodell
Pensjonsbeholdning bygges opp ved innskudd (premie), avkastning og dødelighetsarv Som grunnmodell
Årlig premie fra arbeidsgiver er inntil 8 prosent for lønn mellom 0 og 7,1G og 26,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12G Årlig premie fra arbeidsgiver er inntil 7 prosent for lønn mellom 0 og 7,1G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12G
Arbeidsgivers premie kan i enkeltår økes med inntil 2 prosent av lønn, men ikke utover maksimalt innskudd.Som grunnmodell
Det kan inngås avtale med minst 2/3 av de ansatte, eller fagforening som representerer minst 2/3 av de ansatte, om at medlemmene selv skal innbetale premie. Samlet premie skal ikke overstige lovens maksimalgrense.Som grunnmodell
Medlemmene har premiefritak ved uførhetSom grunnmodell
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig med årets avkastning av pensjonsbeholdningen, dog slik at det – med mindre medlemmene har individuelt investeringsvalg – gjelder en pliktig nullgarantiPensjonsbeholdningen reguleres årlig med alminnelig lønnsvekst (folketrygdberegnet eller i foretaket), som – hvis reguleringen ikke dekkes av avkastningen av midlene – skal finansieres av foretaket. Det kan fastsettes at pensjonsbeholdningen ved særskilt tillegg i lønn utover den alminnelige lønnsutvikling skal oppreguleres gjennom tilførsel av engangspremie
Pliktig nullgaranti m.m. individuelt investeringsvalg, jf. OvenforSom grunnmodell, men av mindre betydning for medlemmene pga. foretakets ansvar for regulering
Det åpnes for individuelt investeringsvalg (individuell investeringsportefølje) for medlemmene Som grunnmodell (men i praksis lite tilpasset Standardmodellen)
Pensjonsbeholdningen omregnes til livsvarig pensjon med bruk av delingstall (levealdersjustering). Alternativt kan det fremgå at pensjonen skal ytes til fylte 80 år, dog minst i 10 år.Som grunnmodell

Av advokat og partner Trond Erik Solheim

Silje K. Skifjell / 06.02.13

  • Ansettelse
    Når arbeidsgiver har behov for nye medarbeidere oppstår det mange spørsmål som må avklares. Det første arbeidsgiver må ta stilling til er om det er mulig og eventuelt om det er hensiktsmessig å knytte til seg nye medarbeidere på annen måte enn ved fast ansettelse.
    Les mer
  • Oppsigelse i prøvetid
    Formålet med prøvetid er å gi arbeidsgiver en noe videre adgang til å kunne si opp en arbeidstaker innledningsvis i arbeidsforholdet på grunn av arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.
    Les mer
  • Nedbemanning
    I henhold til aml. § 15-7 kreves det saklig grunn for at arbeidsgiver kan si opp arbeidstaker.
    Les mer
  • Endringer i arbeidsforhold
    Arbeidsgivere vil løpende få behov for å gjøre større eller mindre endringer i organisasjonen. Dette kan skyldes behov for kostnadsreduksjoner som kan medføre (fullstendige) oppsigelser, eller behovet kan begrenses til å gjelde større eller mindre endringer i arbeidstakernes stillinger.
    Les mer
  • Fratredelsesavtaler
    Uansett om det er aktuelt å avvikle et arbeidsforhold på bakgrunn av arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, vil det kunne foreligge gode grunner for å avslutte arbeidsforholdet gjennom en fratredelsesavtale.
    Les mer
  • Administrerende direktør
    Arbeidsmiljøloven stiller i noen sammenhenger virksomhetens øverste leder i en særstilling. Virksomhetens øverste leder vil i praksis si daglig leder/administrerende direktør.
    Les mer
  • KONKURRANSEBEGRENSNINGER MV.
    For de fleste virksomheter er det viktig å beskytte seg mot at ansatte som slutter på urettmessig vis utnytter forretningskritisk informasjon og kunnskap, samt den spesielle kompetanse som har blitt tilegnet gjennom arbeidsforholdet. Ut over avtalte og lovbestemte plikter knyttet til taushetsplikt, vil arbeidsgivers interesser ofte måtte vurderes beskyttet gjennom konkurranse-, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler.
    Les mer
  • Krav til arbeidsmiljø - HMS
    Arbeidsmiljøloven stiler en rekke krav til hvordan arbeidsmiljøet skal være. Hovedregelen er at både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet skal være "fullt forsvarlig" og fra en enkeltvis og samlet vurdering.
    Les mer
  • Yrkesskade
    Arbeidsgivere er etter lov om yrkesskadeforsikring av 1989 nr. 65 forpliktet til å tegne forsikring for sine ansatte som dekker yrkesskader og yrkessykdommer. Arbeidsgiver som unnlater å tegne slik forsikring vil ha objektivt ansvar overfor yrkesskadeforsikringsforeningen.
    Les mer
  • Kollektiv arbeidsrett
    I den kollektive arbeidsretten står tariffavtalen i sentrum. En tariffavtale er en avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som er inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon.
    Les mer
  • Internasjonale arbeidsforhold
    Næringslivet og dermed arbeidslivet blir i økende grad internasjonalt, og arbeidsforhold får i økende grad en internasjonal dimensjon.
    Les mer
  • FERIE OG FERIEPENGER
    Det følger av ferieloven at alle arbeidstakere har rett på ferie. Loven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Arbeidstakere får ikke lønn under ferieavvikling, men inntektsbortfallet kompenseres gjennom feriepenger.
    Les mer
  • DISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET
    Diskriminering i arbeidslivet har i de seneste år fått stadig økt oppmerksomhet, og det har vært mange spørsmål knyttet til blant annet diskriminering pga alder, kjønn og etnisitet som har blitt behandlet av domstolene. For enhver virksomhet er det derfor av stor betydning å være oppdatert på hva som er det nærmere innhold i forbudene mot forskjellsbehandling i de mange lovene som gjelder på dette området.
    Les mer
  • ALDERSGRENSER I ARBEIDSLIVET
    De nye reglene om aldersgrenser som trådte i kraft 1. juli 2015 innebærer at alle virksomheter i privat sektor nøye må vurdere i god tid innen 1. juli 2016 om det er behov for å avvike fra den nye hovedregelen om 72 års aldersgrense. Homble Olsby har lang erfaring med å bistå våre klienter i saker om aldersgrenser.
    Les mer
  • PERMITTERING
    Permittering er aktuelt hvis arbeidsgiveren midlertidig har et redusert arbeidskraftbehov. Ved permittering fritas partene midlertidig for sine rettigheter og plikter etter arbeidsavtalen.
    Les mer
  • VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE
    Spørsmålet om det foreligger en virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand hører til de mest diskuterte problemstillinger i norsk arbeidsrett i nyere tid. Det foreligger etterhvert en rikholdig praksis fra både norske domstoler og EU-domstolen som har gitt grunnlag for både avklaringer men som også har reist nye problemstillinger.
    Les mer
  • GENERELT OM PENSJON
    Alle virksomheter og ansatte skal som den klare hovedregel nå være dekket av en pensjonsordning, og som følge av svært mange og inngripende endringer i reglene om pensjon de seneste år, er det er stort behov for innsikt i hvilke lover og regler som gjelder på dette området, samt hvilke ytelser og rettigheter som er knyttet til pensjonsordningen som gjelder i den enkelte virksomhet. Homble Olsby har lang og bred erfaring innen rådgiving, kursing og prosedyre innen pensjonsrettslige spørsmål.
    Les mer
  • TJENESTEPENSJON OG AFP I PRIVAT SEKTOR
    I privat sektor er det nå en stor valgfrihet med hensyn til hvilken pensjonsordning arbeidsgiver kan tilby sine ansatte. I denne artikkelen gjennomgår vi særtrekk ved de mest praktiske ordninger, samt peker på hvilke regler som gjelder for eventuelle endringer i pensjonsordninger.
    Les mer