GENERELT OM PENSJON

Alle virksomheter og ansatte skal som den klare hovedregel nå være dekket av en pensjonsordning, og som følge av svært mange og inngripende endringer i reglene om pensjon de seneste år, er det er stort behov for innsikt i hvilke lover og regler som gjelder på dette området, samt hvilke ytelser og rettigheter som er knyttet til pensjonsordningen som gjelder i den enkelte virksomhet. Homble Olsby har lang og bred erfaring innen rådgiving, kursing og prosedyre innen pensjonsrettslige spørsmål.

Pensjonsordninger i arbeidsforhold kommer som et tillegg til den pensjon den enkeltes opptjente rettigheter i folketrygden, og eventuelt gjennom privat pensjonssparing. Per i dag er det lite tilrettelagt for privat pensjonssparing, og alternativet er da sparring i bank/verdipapirer eller nedbetaling av lån.

Hovedregelen for alle kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold er at det er lønn inntil 12G (G= Grunnbeløpet i folketrygden) som inngår i pensjonsgrunnlaget. I folketrygden er det kun pensjonsopptjening av lønn opp til 7,1G for alle som omfattes av de nye reglene om blant annet pensjonsopptjening. Dette gjelder delvis for alle som er født mellom 1954-1962 og fullt ut for alle som er født i 1963 eller senere. Dette betyr at for denne gruppen ansatte vil det være et viktig personalgode om arbeidsgiver kan tilby ansatte med lønn over 7,1G en god pensjonsdekning.

Gjennom yrkeslivet vil opptjente pensjonsrettigheter fra ulike arbeidsforhold komme til uttrykk gjennom såkalte fripoliser (fra ytelsesbaserte pensjonsordninger) eller pensjonskapitalbevis (fra innskuddsordninger).

I offentlig sektor er innholdet av offentlig tjenestepensjon inntil videre en tradisjonell ytelsesbasert ordning der alderspensjonen – sammen med utbetaling av alderspensjon fra folketrygden – utgjør ca. 66% av sluttlønnen, og alderspensjonen utbetales livsvarig. Sammen med en AFP-ordning fra fylte 62 år har pensjonsordningen i offentlig sektor blitt regnet som god sammenlignet med mange ordninger i privat sektor. Som følge av enkelte konsekvenser av pensjonsreformen, herunder såkalt levealdersjustering av alderspensjonen fra folketrygden, vil imidlertid offentlig tjenestepensjon gradvis svekkes for yngre årskull, og AFP-ordningen er svært lite fleksibelt utformet og kan ikke kombineres like lett med arbeidsinntekt som AFP-ordningen i privat sektor. Det er derfor utredet mulige endringer i offentlig tjenestepensjon som blant annet kan inngå i forhandlingen mellom partene i arbeidslivet våren 2016.

I privat sektor er reglene om pensjonsordninger spredt i mange forskjellige lover. Dersom arbeidsgiver etablerer en pensjonsordning i samsvar med de regler som følger av disse lovene, vil pensjonsordningene være «skattefavoriserte» og gi bedriftene fradrag for premieinnbetalinger og først bli skattepliktige for de ansatte ved uttak av pensjon (og da normalt til en lavere skattesats enn lønn).

I utgangspunktet skal arbeidsgiver kun ha én pensjonsordning for sine ansatte, men det gjelder noen unntak fra dette, blant annet på bakgrunn av at tidligere ordninger kan være «lukket» for eldre medlemmer eller for medlemmer som har blitt overført fra annen virksomhet.

Med virkning fra 1. januar 2006 fikk alle ansatte i privat sektor (med mer enn 20% stillingsprosent og 12 måneders ansettelse) rett til pensjon fra sin arbeidsgiver. Dette ble nedfelt i lov om obligatorisk tjenestepensjon («OTP-loven»). I denne loven er minimumsinnholdet i en pensjonsordning definert. Grovt sett går dette ut på at arbeidsgiver må foreta 2% innskudd av den ansattes årslønn mellom 1 og 12G til en pensjonsbeholdning som senere kan tas ut som alderspensjon i et definert tidsrom. Pensjonsordningen må videre inneholde premiefritak ved uførhet slik at den ansattes alderspensjon blir uberørt av eventuell arbeidsuførhet. Det er imidlertid ikke obligatorisk med en uførepensjon etter OTP-loven.

Ut over OTP-loven kan arbeidsgiver etablere i prinsippet tre hovedtyper av kollektive pensjonsordninger etter de følgende lover:

  1. Ytelsespensjon – etter lov om foretakspensjon
  2. Innskuddspensjon – etter lov om innskuddspensjon som trådte i kraft 1. januar 2001.
  3. Tjenestepensjonsordning (også benevnt «hybrid-ordning») – etter lov om tjenestepensjon som trådte i kraft 1. januar 2014

Det nærmere innhold av disse pensjonsordningene fremgår av egen artikkel om tjenestepensjonsordninger i privat sektor, og det skal her kun kort bemerkes at tradisjonelt har ytelsesordningen vært enerådende i Norge, mens det fra og med ikrafttredelsen av lov om innskuddspensjon har vært en stadig økende andel virksomheter som har gått over til innskuddspensjonsordninger. Per i dag er dette den mest utbredte pensjonsordning i privat sektor, noe som skyldes blant annet mer forutsigbare kostnader og enklere regnskapsmessig håndtering. Den nye tjenestepensjonsordningen, «hybrid-ordningen», kan sees på som en blanding mellom ytelses- og innskuddsordning, og har foreløpig blitt etablert i et fåtall av virksomheter.

Pensjonsordninger i privat sektor utenfor de ovennevnte skattefavoriserte ordninger kan enten være kollektive eller individuelle ordninger. Som eksempel på det første kan det pekes på ulike former for driftspensjoner som arbeidsgiver etablerer for grupper av ansatte, for eksempel ledergruppen eller ansatte med lønn over 12 G (G=Grunnbeløpet i Folketrygden). For øvrig er det vanlig at ledende ansatte i større virksomheter inngår individuelle pensjonsavtaler. Du kan lese mer om individuelle pensjonsavtaler her [LENKE].

  • Ansettelse
    Når arbeidsgiver har behov for nye medarbeidere oppstår det mange spørsmål som må avklares. Det første arbeidsgiver må ta stilling til er om det er mulig og eventuelt om det er hensiktsmessig å knytte til seg nye medarbeidere på annen måte enn ved fast ansettelse.
    Les mer
  • Oppsigelse i prøvetid
    Formålet med prøvetid er å gi arbeidsgiver en noe videre adgang til å kunne si opp en arbeidstaker innledningsvis i arbeidsforholdet på grunn av arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.
    Les mer
  • Nedbemanning
    I henhold til aml. § 15-7 kreves det saklig grunn for at arbeidsgiver kan si opp arbeidstaker.
    Les mer
  • Endringer i arbeidsforhold
    Arbeidsgivere vil løpende få behov for å gjøre større eller mindre endringer i organisasjonen. Dette kan skyldes behov for kostnadsreduksjoner som kan medføre (fullstendige) oppsigelser, eller behovet kan begrenses til å gjelde større eller mindre endringer i arbeidstakernes stillinger.
    Les mer
  • Fratredelsesavtaler
    Uansett om det er aktuelt å avvikle et arbeidsforhold på bakgrunn av arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, vil det kunne foreligge gode grunner for å avslutte arbeidsforholdet gjennom en fratredelsesavtale.
    Les mer
  • Administrerende direktør
    Arbeidsmiljøloven stiller i noen sammenhenger virksomhetens øverste leder i en særstilling. Virksomhetens øverste leder vil i praksis si daglig leder/administrerende direktør.
    Les mer
  • KONKURRANSEBEGRENSNINGER MV.
    For de fleste virksomheter er det viktig å beskytte seg mot at ansatte som slutter på urettmessig vis utnytter forretningskritisk informasjon og kunnskap, samt den spesielle kompetanse som har blitt tilegnet gjennom arbeidsforholdet. Ut over avtalte og lovbestemte plikter knyttet til taushetsplikt, vil arbeidsgivers interesser ofte måtte vurderes beskyttet gjennom konkurranse-, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler.
    Les mer
  • Krav til arbeidsmiljø - HMS
    Arbeidsmiljøloven stiler en rekke krav til hvordan arbeidsmiljøet skal være. Hovedregelen er at både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet skal være "fullt forsvarlig" og fra en enkeltvis og samlet vurdering.
    Les mer
  • Yrkesskade
    Arbeidsgivere er etter lov om yrkesskadeforsikring av 1989 nr. 65 forpliktet til å tegne forsikring for sine ansatte som dekker yrkesskader og yrkessykdommer. Arbeidsgiver som unnlater å tegne slik forsikring vil ha objektivt ansvar overfor yrkesskadeforsikringsforeningen.
    Les mer
  • Kollektiv arbeidsrett
    I den kollektive arbeidsretten står tariffavtalen i sentrum. En tariffavtale er en avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som er inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon.
    Les mer
  • Internasjonale arbeidsforhold
    Næringslivet og dermed arbeidslivet blir i økende grad internasjonalt, og arbeidsforhold får i økende grad en internasjonal dimensjon.
    Les mer
  • FERIE OG FERIEPENGER
    Det følger av ferieloven at alle arbeidstakere har rett på ferie. Loven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Arbeidstakere får ikke lønn under ferieavvikling, men inntektsbortfallet kompenseres gjennom feriepenger.
    Les mer
  • DISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET
    Diskriminering i arbeidslivet har i de seneste år fått stadig økt oppmerksomhet, og det har vært mange spørsmål knyttet til blant annet diskriminering pga alder, kjønn og etnisitet som har blitt behandlet av domstolene. For enhver virksomhet er det derfor av stor betydning å være oppdatert på hva som er det nærmere innhold i forbudene mot forskjellsbehandling i de mange lovene som gjelder på dette området.
    Les mer
  • ALDERSGRENSER I ARBEIDSLIVET
    De nye reglene om aldersgrenser som trådte i kraft 1. juli 2015 innebærer at alle virksomheter i privat sektor nøye må vurdere i god tid innen 1. juli 2016 om det er behov for å avvike fra den nye hovedregelen om 72 års aldersgrense. Homble Olsby har lang erfaring med å bistå våre klienter i saker om aldersgrenser.
    Les mer
  • PERMITTERING
    Permittering er aktuelt hvis arbeidsgiveren midlertidig har et redusert arbeidskraftbehov. Ved permittering fritas partene midlertidig for sine rettigheter og plikter etter arbeidsavtalen.
    Les mer
  • VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE
    Spørsmålet om det foreligger en virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand hører til de mest diskuterte problemstillinger i norsk arbeidsrett i nyere tid. Det foreligger etterhvert en rikholdig praksis fra både norske domstoler og EU-domstolen som har gitt grunnlag for både avklaringer men som også har reist nye problemstillinger.
    Les mer
  • GENERELT OM PENSJON
    Alle virksomheter og ansatte skal som den klare hovedregel nå være dekket av en pensjonsordning, og som følge av svært mange og inngripende endringer i reglene om pensjon de seneste år, er det er stort behov for innsikt i hvilke lover og regler som gjelder på dette området, samt hvilke ytelser og rettigheter som er knyttet til pensjonsordningen som gjelder i den enkelte virksomhet. Homble Olsby har lang og bred erfaring innen rådgiving, kursing og prosedyre innen pensjonsrettslige spørsmål.
    Les mer
  • TJENESTEPENSJON OG AFP I PRIVAT SEKTOR
    I privat sektor er det nå en stor valgfrihet med hensyn til hvilken pensjonsordning arbeidsgiver kan tilby sine ansatte. I denne artikkelen gjennomgår vi særtrekk ved de mest praktiske ordninger, samt peker på hvilke regler som gjelder for eventuelle endringer i pensjonsordninger.
    Les mer