Høyesterett med dom i Norwegian-saken

Høyesterett med dom i Norwegian-saken

12. desember 2018 avsa Høyesterett dom i den såkalte Norwegian-saken. Saken gjaldt spørsmål om en gruppe piloter og kabinpersonell ansatt i datterselskaper i Norwegian-konsernet kunne kreve ansettelse i morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) og driftsselskapet Norwegian Air Norway AS (NAN) i tillegg til å være ansatt i datterselskapene, enten på bakgrunn av reglene om ulovlig innleie i arbeidsmiljøloven eller arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag.

Bakgrunn

Opprinnelig var NAS det eneste selskapet i Norwegian-konsernet, og pilotene og kabinpersonellet var tidligere ansatt i dette selskapet. Grunnet internasjonal satsing og ekspansjon fikk Norwegian behov for å endre selskapsstrukturen.

Gjennom en omfattende omorganisering gjennom flere år ble selskapets flyvirksomhet flyttet til egne driftsselskaper med driftstillatelse, som organisatorisk lå under morselskapet. Tanken var at morselskapet ikke skulle drive operativ virksomhet i fremtiden. Noe virksomhet lå imidlertid igjen i morselskapet grunnet problemer med å få på plass nødvendige driftstillatelser.

Pilotene og kabinpersonellet ble som som en følge av en rekke virksomhetsoverdragelser innen Norwegian-konsernet ansatt i to ulike datterselskap, som skulle levere flybesetning til driftsselskapene.

NAS og NAN inngikk dermed avtaler om levering av pilot- og kabintjenester med datterselskapene. Kjernespørsmålet var om denne innleien gjorde at pilotene og de kabinansatte hadde krav på ansettelse i NAS. Pilotene, men ikke de kabinansatte, krevde på samme grunnlag også ansettelse i NAN.

Høyesteretts avgjørelse

En enstemmig Høyesterett ga ikke arbeidstakerne medhold i kravet, og frifant følgelig Norwegian. Høyesterett vurderte arbeidsgiveransvar etter tre alternative rettslige grunnlag:

1. Arbeidsgiveransvar som en følge av ulovlig innleie

Høyesterett vurderte først om tjenestekjøpet utgjorde såkalt bemanningsentreprise, eller om det dreide seg om (ulovlig) innleie av arbeidskraft, og konkluderte med at det forelå en bemanningsentreprise. Dette ble blant annet begrunnet med at datterselskapene hadde ansvaret for å lede arbeidet - avtalen om levering av pilot- og kabintjenester innebar en forpliktelse til å levere en komplett tjeneste, og de hadde ansvar for at besetningene var faglig kvalifiserte. Datterselskapene bestemte videre hvilke piloter og kabinansatte som skulle utgjøre besetningen på den enkelte flygning. De hadde også ansvaret for resultatet av arbeidet. 

2. Arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag

Deretter vurderte Høyesterett om morselskapet måtte være arbeidsgiver på særskilt grunnlag, dvs. fordi selskapet i praksis hadde opptrådt som arbeidsgiver og utført arbeidsgiverfunksjoner.

Høyesterett slo fast at de formelle og økonomiske sidene av arbeidsforholdet klart lå hos datterselskapene. Deretter vurderte de om morselskapet i realiteten fortsatt opptrådte som arbeidsgiver for piloter og kabinansatte, og konstaterte i den forbindelse at «det skal mye til før et annet foretak enn den formelle arbeidsgiveren kan anses for å ha del i arbeidsgiveransvaret.»

Høyesterett mente at morselskapet ikke kunne sies å ha utøvd arbeidsgiverfunksjoner annet enn i helt marginal grad, og at det vanskelig kunne foreligge både et entrepriseforhold og et felles arbeidsgiveransvar for oppdragstaker og oppdragsgiver. Det var dermed ikke grunnlag for å anse morselskapet som arbeidsgiver ved siden av datterselskapene på «særlig grunnlag». 

3. Arbeidsgiveransvar på grunnlag av ulovlig innleie i tiden frem til 1. september 2016

Høyesterett vurderte til slutt om morselskapet NAS og driftsselskapet NAN måtte anses som arbeidsgivere fordi de ansatte hadde vært ulovlig innleid i en periode frem til 1. september 2016.

Høyesterett slo fast at det var tale om ulovlig innleie i denne perioden.

Retten mente imidlertid det ville være «åpenbart urimelig» å avsi dom for fast ansettelse for piloter og kabinansatte i morselskapet, og for pilotene også i driftsselskapet, ettersom dette ville skape store problemer for konsernets drift. NAS og NAN hadde heller ikke de nødvendige ressurser for å følge opp piloter og kabinansatte – alle disse funksjonene var flyttet ut til datterselskapene, og morselskapet var nær tømt for operativ virksomhet.

 

Hva betyr dette?

Avgjørelsen gir veiledning vedrørende grensen mellom entrepriseforhold og arbeidsinnleie, om arbeidsgiveransvar på "særskilt grunnlag", samt om rett til ansettelse ved brudd på innleiereglene.

Høyesteretts avgjørelse innebærer at virksomheter kan organisere seg ut av arbeidsgiveransvaret, og har dermed blitt kritisert. Retten fremhever i dommen at terskelen for å plassere arbeidsgiveransvar et annet sted enn der arbeidstaker formelt er ansatt er høy, og at domstolene skal være forsiktige med å overprøve selskapets vurdering av hva som er hensiktsmessig organisasjonsstruktur.

Å utvide arbeidsgiverbegrepet til andre selskaper enn det arbeidstaker formelt er ansatt i, blir etter dette en lovgiveroppgave.

Homble Olsby advokatfirma as

Akersgata 28 
0158 Oslo 

Tel (+47) 23 89 75 70
Faks (+47) 23 89 75 71

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Meld deg på vårt nyhetsbrev


Homble olsby Legal500Homble olsby EuropeChambers2018