Koronaviruset - forholdet til kunder og leverandører

Koronaviruset - forholdet til kunder og leverandører

Mange av våre klienter er leverandører og kunder og har spørsmål knyttet til kontraktsmessig oppfyllelse og pengekrav eller spørsmål om egne økonomiske problemer. Nettopp derfor har vi valgt «Force majeure» og pengekrav som dagens tema.

Kontraktsmessig oppfyllelse i koronatider, når alle roper «Force Majeure»! Ikke sitt stille!

Flere av våre klienter er kunder som i disse dager opplever at de ikke mottar de leveranser av varer eller tjenester som de har krav på, og at leverandøren påberoper seg fristutsettelse på grunn av «force majeure». Andre av våre klienter er selv leverandører som har problemer med å levere som følge av koronakrisen, og de spør oss: Hva gjør vi når vi ikke får levert det vi har forpliktet oss til?

I begge situasjoner svarer vi: Ikke sitt stille! Hvis du ikke håndterer denne situasjonen korrekt, risikerer du som leverandør å tape retten til å påberope fristutsettelse. Som kunde kan du tape retten til innsigelse mot fristutsettelse. Begge parter i et kontraktsforhold må handle og treffe de tiltak man kan for å begrense de negative konsekvensene av koronaepidemien.

Mange kontrakter inneholder såkalte force majeure-bestemmelser, det vil si bestemmelser som suspenderer plikten til å oppfylle en kontraktsrettslig forpliktelse som følge av uforutsette, ekstraordinære forhold. Dersom en kontrakt ikke inneholder en slik bestemmelse, kan likevel en forpliktelse i henhold til norsk rett suspenderes basert på læren om bristende forutsetninger eller urimelighet.

Hvorvidt følgene av koronaepidemien kvalifiserer for en slik suspensjon av de kontraktsrettslige forpliktelser beror på en tolkning av avtaleforholdet. Det er ikke helt urimelig å legge til grunn at konsekvensene av koronaepidemien kan utgjøre en slik hindring som midlertidig kan gi rett til å suspendere den kontraktsrettslige forpliktelsen uten å pådra seg erstatningsansvar, men det forutsetter at man ikke forholder seg passiv, men at man tar aktive og korrekte grep.

For eksempel må en leverandør som ønsker å påberope seg leveringshindring som følge av koronaepidemien varsle sine kontraktsparter om dette uten ugrunnet opphold, herunder at han krever fristutsettelse uten vederlagsjustering som følge av forholdet. I motsatt fall risikerer han å tape sin rett til slik utsettelse.

En kunde som mottar et slikt varsel må bekrefte mottak av varselet, og hvordan han stiller seg til det. I motsatt fall risikerer han å tape sin rett til innsigelse. Kunden bør dessuten be om en forklaring på hvilke konsekvenser av koronaepidemien som konkret utgjør en hindring for leveransen, for eksempel om det er sykdom, karantene, reiserestriksjoner eller annet. Ulike kontraktsforhold kan stille ulike krav til hvordan det skal varsles.

Selv om konsekvensene av koronaepidemien påberopes som en hindring for leveransen, så gjelder dette bare i den grad det ikke er mulig å avhjelpe eller overvinne hindringen. Det at hindringen som påberopes bare gjør det mer komplisert eller noe dyrere for leverandøren å levere, er ikke tilstrekkelig for å suspendere leveringsforpliktelsen.

Leverandøren har en løpende plikt til å vurdere om ytelsen kan erlegges på andre måter; finnes det annet personell som kan gjøre jobben, kan vi få materialer annet steds fra, kan vi fjernstyre personell via telefon eller videokonferanse, osv.? Suspensjonen av leveringsforpliktelsen gjelder bare så lenge det faktisk eksisterer en kvalifisert hindring for leveransen. Det er ikke sikkert at det som er en hindring i dag, kvalifiserer som en hindring i morgen.

Begge parter i en kontrakt har plikt til å samarbeide for å begrense skadevirkningene av den oppståtte situasjonen så mye som mulig. Dette betyr at koronaepidemien ikke er en «blankofullmakt» til å fri seg fra sitt kontraktsrettslige ansvar, selv om samfunnet rundt oss synes å leve i en unntakstilstand.

Tvert imot: Koronaepidemien stiller enda større krav til løpende samarbeid og en lojal og aktiv handlingsplikt for både leverandører og kunder, slik at kontraktspartene i fellesskap gjør det som med rimelighet kan forventes for at partene og det videre samarbeidet skal bli minst mulig skadelidende.

Pengekrav

Leverandører og kunder som opplever problemer med å levere eller få levert varer og tjenester, vil også kunne ha problemer med betalinger for varer og tjenester. Leverandører som leverer varer og tjenester på kreditt bør i disse dager være særlig forsiktige med å ha for lang betalingstid og bør om mulig undersøke den økonomiske situasjonen og betalingsanmerkninger til kundene de leverer på kreditt til.

Leverandører bør etablere gode rutiner for å få innkrevd fordringer og begjære utlegg raskt, slik at det ikke blir store utestående krav. På samme måte bør kunder være forsiktig med å betale forskudd for varer og tjenester og undersøke de økonomiske forholdene hos firmaer de bestiller varer og tjenester fra.

Dersom en leverandør eller kunde oppdager forsinkede betalinger og leveranser for sent kan det bli vanskelig å få dekning for kravene ved en konkursåpning. Når forsinkelsen oppdages, vil det allerede kunne være for sent å begjære utlegg eller ta en sak til retten. Selv om man får utlegg eller dom for kravet, vil utleggene og kravene kunne omstøtes, dvs. kreves tilbakeført til konkursboet etter konkursåpning.

Samtidig bør leverandøren eller kunden ikke utøve press for betaling eller leveranser ettersom disse disposisjonene også vil kunne omstøtes av konkursboet dersom de ikke anses som ledd i den ordinære driften. Det lønner seg derfor å være tidlig ute og ha kontroll over kredittytelsene for å unngå store tap ved en eventuell konkursåpning.

Det er sjelden aktuelt for leverandører og kunder å begjære et selskap konkurs, fordi de må betale sikkerhet for boomkostningene som for tiden er på NOK 58 600. Dersom selskapet melder oppbud eller begjæres konkurs av andre kreditorer, vil leverandører og kunder kunne melde krav i konkursboet for å forsøke å få dekket noe av tapet.

Dersom det er mistanke om at et selskap har drevet for kreditorenes regning over lengre tid uten å gi informasjon til leverandører og kunder, kan man vurdere om det er grunnlag for styreansvar.

Homble Olsby | Littler bistår både kunder og leverandører i håndteringen av slike og andre kontraktsrettslige spørsmål.

Homble Olsby advokatfirma as

Akersgata 28 
0158 Oslo 

Tel (+47) 23 89 75 70
Faks (+47) 23 89 75 71

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Meld deg på vårt nyhetsbrev


Homble olsby Legal500Homble olsby EuropeChambers2018