Ny dom fra Høyesterett om forbudet mot seksuell trakassering gir avklaringer

Ny dom fra Høyesterett om forbudet mot seksuell trakassering gir avklaringer

Høyesterett avsa nylig en dom hvor en kvinnelig arbeidstaker ble tilkjent oppreisningserstatning etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering fra kunder av virksomheten. Dommen gir nyttige presiseringer når det gjelder vilkårene, og spesielt den nedre grensen, for seksuell trakassering.

En kvinnelig industrimekaniker opplevde uønskede tilnærmelser fra to av verkstedets kunder. En av kundene hadde ved et tilfelle plassert hendene under genseren på den nedre del av ryggen hennes mens hun satt på gulvet og utførte arbeidsoppgaver. Senere skal kunden ha latt som om han skulle berøre henne i skrittet. Den andre kunden hadde over tid oppsøkt kvinnen, gjentatte ganger kilt henne i midjen, og ved ett tilfelle klappet henne på baken.

Høyesterett avsa dom i saken 22. desember 2020. Begge handlingspersonene ble dømt til å betale kvinnen oppreisningserstatning som følge av brudd på forbudet mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringslovgivningen.

Etter lagmannsrettens dom ble også arbeidsgiveren holdt erstatningsansvarlig for å ha unnlatt å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering. Arbeidsgiveren valgte på sin side å ikke anke lagmannsrettens dom.

Høyesterett presiserer i dommen for første gang det nærmere innholdet i vilkårene for seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringslovgivningen.

Likestillings- og diskrimineringslovgivningen

På grunnlag av lovgivningen må tre vilkår oppfylles for at handlinger eller atferd skal anses som seksuell trakassering: (i) det må være tale om seksuell oppmerksomhet, (ii) oppmerksomheten må være uønsket fra den som utsettes for den seksuelle oppmerksomheten, og (iii) oppmerksomheten må oppleves som plagsom.

Det må foreligge seksuell oppmerksomhet

Et grunnvilkår for seksuell trakassering er at handlingspersonens opptreden er av en slik karakter at den må anses som seksuell oppmerksomhet. Selve oppmerksomheten kan forekomme i fysisk, verbal eller ikke-verbal form. Seksualisert kroppsspråk er et eksempel på det sistnevnte.

Høyesterett uttalte at seksuell oppmerksomhet betinger at oppmerksomheten er seksuelt betont eller av seksuell karakter. Hvorvidt oppmerksomheten kan anses å være av slik karakter beror på en objektiv vurdering av det konkrete forholdet. Et viktig vurderingsmoment vil være hvilken kontekst handlingene eller atferden fant sted i. Dette i henhold til lovens forarbeider.

Den aktuelle saken illustrerer at vilkåret seksuell oppmerksomhet ikke er forbeholdt handlinger som er utpreget seksualiserte. Det ble ansett som tilstrekkelig at handlingspersonen hadde lagt hendende på den nedre delen av ryggen, under genseren, til arbeidstakeren. Høyesterett vektla den aktuelle konteksten; kvinnen satt slik til at hun var avskåret fra å beskytte seg mot eller avvise tilnærmingen. Det ble ansett som klart at atferden var tilstrekkelig seksuelt betont. Handlingspersonens intensjoner bak oppmerksomheten ble ikke ansett for å være av relevans for vurderingen.

Ikke trakassering uten uønsket oppmerksomhet

Det er et grunnvilkår at den seksuelle oppmerksomheten er uønsket fra den som mottar oppmerksomheten. Hva som er uønsket, vil være individuelt betinget. Høyesterett presiserte imidlertid at handlingspersonen i utgangspunktet har rett til å bli gjort klar over at oppmerksomheten er uønsket.

Dersom handlingspersonen likevel fortsetter, vil vilkåret kunne være oppfylt. Dette utgangspunktet illustreres av den aktuelle saken, hvor arbeidstakerens reaksjon gjorde det klart for handlingspersonen at hun ikke aksepterte at vedkommende la hendene sine på henne. Dette fikk betydning for bedømmelsen av den senere atferden til handlingspersonen.

Det er ikke et absolutt krav om at den som utsettes for oppmerksomheten må tilkjennegi at den seksuelle oppmerksomheten er uønsket. Høyesterett presiserte at tilfeller hvor det ikke tilkjennegis at seksuell oppmerksomhet er uønsket, skal underlegges en konkret vurdering. Vurderingstemaet er hvorvidt handlingspersonen burde ha forstått at den seksuelle oppmerksomheten var uønsket.

Dommen angir flere momenter som vil være av betydning for vurderingen av om handlingspersonen burde ha forstått at den seksuelle oppmerksomheten var uønsket. Foruten selve karakteren av atferden, vil det være relevant hvorvidt det foreligger et skjevt maktforhold mellom partene, om handlingspersonen burde forstå at vedkommende som mottar oppmerksomheten kan frykte for eventuelle negative konsekvenser ved avvisning, og om den som mottar oppmerksomheten står i en særlig sårbar situasjon.

Nedre grense for seksuell trakassering

Uønsket seksuell oppmerksomhet vil anses som seksuell trakassering når slik oppmerksomhet er plagsom. Hvorvidt den nedre terskelen er oppfylt, vil bero på en helhetsvurdering. I vurderingen vil det være relevant å legge vekt på opplevelsen av forholdet, om oppmerksomheten har medført negative konsekvenser av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig art, handlingenes karakter og i hvilken kontekst handlingene har funnet sted. Dommen uttrykker at ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet rammes. Det må kreves en viss alvorlighet.

Høyesterett vektla i saken at arbeidstakeren hadde stått i en særlig utsatt situasjon. Hun var eneste kvinne i virksomheten og utførte arbeidsoppgaver som ikke uten videre kunne avsluttes. De subjektive forholdene var også av betydning. Den uønskede seksuelle oppmerksomheten hadde medført psykiske belastninger, sykefravær, og at kvinnen hadde sagt opp sitt ansettelsesforhold.

Det kan utledes av dommen at intensitet vil være av et moment av betydning i vurderingen av hvorvidt seksuell trakassering foreligger, herunder om handlingene er gjentakende og har foregått over en viss tid.

Vurdering

Dommen gir bidrag til forståelsen av vilkårene for seksuell trakassering, og klargjør rettstilstanden på området. Dommen innebærer imidlertid ikke en realitetsendring av rettstilstanden.

For arbeidsgivere er sakskomplekset en påminnelse om viktigheten av å overholde plikten til å aktivt forebygge og søke å hindre seksuell trakassering.

Homble Olsby advokatfirma as

Akersgata 28 
0158 Oslo 

Tel (+47) 23 89 75 70
Faks (+47) 23 89 75 71

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Meld deg på vårt nyhetsbrev


Homble olsby Legal500Homble olsby EuropeChambers2018